Frykten som kommer og frykten som går

PUSSELVERKET

Visse av oss er veldig redde mye av tiden, mens andre mest støter på frykten forbigående når fobiene gjør seg gjeldende.

Frykt er ikke statisk og ikke en selvfølgelighet, vi har mange ulike faser i livet der visse frykter gjør seg mer gjeldende og vi er også mer eller mindre sårbare som individer.

Det er noen hovedstrategier vi griper til for å kjenne oss tryggere:

Vi kan utfordre frykten og gjøre det vi er redde for helt selv.
Vi kan legge oss i fosterstilling.
Vi kan dele den med noen vi stoler på.
Vi kan distrahere oss, lese, se film, scrolle gjennom facebook, twitter og instagram.
Vi kan spørre oss selv om vi kommer til å dø av det, for å se om det egentlig er så farlig som det kjennes.

Og mange, mange fler.

Nå er endelig teltet ferdig. Glitrende i solen og grå og trist i regnvær. 23. og 24. juni ble performancet delt med publikum på Tangen Kunstfestival. 3 tilfeller i alt med 8, 5 og 6 deltagere.

Det kjentes veldig sårbart, så jeg valgte å ikke spørre om å få dokumentere det som ble sagt. Og heller la opplevelsen få finnes som noe beskyttet.

Det kom tydlig fram hvor deltagerstyrt det blir. For visse var det stort og skummelt og viktig og for andre opplevdes det som en ufarlig prosedyre. Og ikke noe performance ble likt et annet. Det kjentes egentlig ganske mye som gruppeterapi der ulike grupper hadde ulike behov.

Nå er teltet pakket ned igjen, og venter spent på å reise til Gerlesborg for å deles med et nytt publikum i 4. august. Link till event: https://www.facebook.com/events/1698718776843304/

Jeg ser at jeg ikke rekker å holde performance i Korsvägen, Göteborg denne gang, men planlegger å skape et spørreskjema for å samle dokumentasjon om frykt i en mindre sårbar setting.

See you my darlings!

Dere inspirerer meg!